Strømstad

Written by Kristin Martinsen

Skrevet av Johnny W Martinsen

Cabincruiserne var tilholdssted for mor og barn, mens far var på jobben. Han kom innom i helgene. Båtene lignet små flytende hoteller. Vi følte oss puslete og utafor, med vår 42 fot seilbåt.

Gjensidig beundring
Gjensidig beundring

Begeistringen var derfor stor da en eldre treseilbåt la seg i «båsen» mellom en tre-etasjer cabincruiser og oss, andre kvelden i havn. Skipperen var en svenske som seilte alene. Jeg skjønte hvor det bar, da han pekte på motorbåten og ropte til gressenken på flybridgen, høyt dere oppe:

Kan jag ligga ved sidan av Er i natt?

Hun var i full gang med aperitiffen før middagen, og med hevet glass bøyde hun seg ut fra flybridgen og tittet ned. Da hun fikk han i fokus, nikket hun imøtekommende.

-Næmen, slik en koooselig liten båt da, klart du kan ligge her, mol hun.

-Tackar, fru Kapten, sa svensken og bukket.

Det merkes at broderfolket har adelskap. De er høflige og forekommende. Så også vår nye nabo, for da Fru Kapten klagde sin nød over grillen, var han straks på pletten. Iført vinglass og shorts fikk han snart fres på kjøttet. Grillukten spredte seg raskt. Nå skjønte nok Fru Kapten at matmulighetene i hans lille båt var begrenset, og med et raskt blikk rundt til de andre båtene, pekte hun innbydende på sitteplassen ved spisebordet.

Vår respekt for privatlivets fred forbød oss å få med alle detaljer i forløpet av middagen, men da vi sjekket fortøyningene for natten kunne vi ikke unngå å legge merke til at sammenkomsten ennå ikke var slutt. Det var kommet stearinlys og høye glass på bordet. Vi sovnet før dem.